Helsesykepleier sine oppgaver ved barnetrinnet er samtalar og oppfølging av elever og foreldre om fysisk og psykisk helse.

Dette blir gjennomfør for alle elever på disse trinnene:

2.trinn: Vaksinering (difteri, stivkrampe, kikhoste og polio)
3. trinn: Vekt og høgd
4. trinn: Undervisning om kosthold
5. trinn: Pubertetsundervisning for jenter og undervisning om psykisk helse
6. trinn: MMR vaksine (meslinger, kusma, røde hunder) og pubertetsundervisning for gutar
7. trinn: HPV vaksine og undervisning om rusmidler

Skolehelsetjenesten oppfordrar foreldre til å gje melding til skulen om smittsame sjukdomar.

‍

Helsesykepleier sin oppgave ved ungdomstrinnet er:

8.trinn: I løpet av skoleåret får alle 8. klassingene tilbud om individuell samtale hos helsesykepleier med måling av høgd og vekt. Det er mange elevar ved skolen. Dette gjør at noken kommer til samtale om høsten, andre vil få tilbud på våren. Ta kontakt dersom det er ønske om å komme til samtale tidlig i skoleåret. Elevar og foresatte er velkommen til å ta kontakt ved behov, uavhengig av om ein har hatt 8.klasse samtale eller ikke.

9.trinn: Undervisning om seksuell helse. Undervisninga skjer enten i regi av skulen eller helsesykepleier.

10.trinn: Vaksinering m/ Boostrix polio

Andre oppgåver:

• Samtalar og oppfølging med ungdom og foreldre om t.d overvekt, kosthold, spiseforstyrrelser, søvnvansker, pubertet, seksuell helse og prevensjon, vanskelege følelser, mobbing, skilsmisse, sorg, overgrep/vald, atferdsvansker m.m
• Undersøking av syn/ hørsel på etterspørsel
• Grupper saman med samarbeidspartnere
• Annen undervisning om helsetema i klassene

Andre faste oppgåver:
Tverrfagleg team/samarbeid
Miljøretta inspeksjon (årleg gjennomgang)

Skolelegen er tilstede på skolen hver mandag.

Overgang barneskole/ungdomsskole

Rådgiveren jobber tett sammen med lærerne for å få til en smidig og god overgang mellom barneskole og ungdomsskole. Rådgiver setter sammen med inspektør sammen nye grupper, slik at elever fra de mange barneskolene får møte hverandre. Nye elever på 8.trinn inviteres til ungdomsskolen i mai.

‍

Overgang ungdomsskole/videregående skole

Alle tre årene på ungdomsskolen arbeider vi med yrkesorientering og fremtidsplaner. På 10. trinn har vi samarbeid med flere videregående skoler i vårt nærmiljø. Elevene får informasjon og besøker skoler etter eget valg. Vi har også et tett samarbeid med Danielsen Videregående Skole om hospitering der. På våren i 10.skoleåret søker elevene videregående utdanning. Dette gjøres på nettet, og jeg veileder elevene. Søknadsfristen er 1.mars.

‍

Kontakt med hjelpeapparatet utenfor skolen

Skolen har skolelege og helsesøster i deltidsstilling. Vi er så heldig at vi har ansatt en egen veileder for elevene. Veileder har tett kontakt med elevene i forhold til psykososial trivsel.

Vi kan videre ta kontakt med andre spesialister og habiliteringssenter. Rådgiver kan formidle kontakt.

Både elever og foresatte er velkommen til rådgiverkontoret.

«Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. »

9a-1 Opplæringslova

‍

På Danielsen skal

• Alle voksne følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø
• Alle voksne gripe inn mot mobbing, vold, trakassering og diskriminering
• Rektor varsles ved mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har et godt skolemiljø
• Mistanke om mobbing føre til undersøkelser
• Kontaktlærer har samtaler med alle involverte parter for å avdekke hva som har skjedd. Samtalene dokumenteres og foreldre til dem vi har snakket med informeres.
• Ved komplekse eller omfattende saker gjennomføres klasseundersøkelser for å kartlegge. Les mer om innblikk og spekter her.
• Mobbing føre til at det lages en skriftlig plan der det står
• Hva problem tiltaket skal løse
• Hvilke tiltak skolen har planlagt
• Når tiltakene skal gjennomføres
• Hvem som er ansvarlig for gjennomføring
• Når tiltakene skal evalueres

‍

Både elever, lærere og foreldre kan be om at det iverksettes tiltak mot mobbing. Elever og foreldre skal oppleve at de blir møtt av skolen på en god måte, og at de blir hørt. “Takk for at du sier ifra, dette skal vi finne ut av. Vi undersøker saken og gir en tilbakemelding innen …. tidfestet tidspunkt innen en uke”

Det er elevens opplevelse av hvordan han har det på skolen som står i sentrum. Eleven selv er i stand til å fortelle om han har det bra på skolen. Skolen må iverksette tiltak selv om bakgrunnen for at eleven opplever å ha et dårlig skolemiljø skyldes forhold som ikke har skjedd på skolen.

Når noen ber om at det skal iverksettes tiltak, skal skolen iverksette dette raskt og effektiv. Kartlegging og tiltak skal være gjennomført innen en uke, dersom situasjonen krever det.

Aktivitetsplikten gjelder inntil eleven opplever å ha et trygt og godt skolemiljø.

Forskning viser at det psykososiale miljøet også handler om hvordan elevene opplever læringssituasjonen.

I Utdanningsdirektoratets elevundersøkelse er mobbing definert slik:
«Gjentatt negativ eller «ondsinnet» atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing.»

Eksempler på hva barn og unge anser som mobbing:

• Å bli kalt navn
• Å bli latterliggjort
• Å bli ertet og trakassert
• Å bli dyttet og dratt rundt omkring
• Å bli slått eller angrepet
• Å få sekken sin, eller noe annet en eier, kastet rundt
• Å få et rykte om seg spredt
• Å bli oversett og holdt utenfor
• Å bli tvunget til å gi fra seg penger eller noe annet en eier
• Å bli angrepet på grunn av hudfarge eller religion
• Å bli utsatt for digital trakassering

‍

Elevens opplevelse av avgjørende
Det er elevens egen opplevelse av det psykososiale miljøet som er avgjørende. Dersom eleven opplever at skolemiljøet ikke fremmer helse, trivsel og læring, innebærer det at elevens psykososiale miljø ikke er godt nok.

Digital mobbing

Digital mobbing har bredt seg fort i dagens samfunn. Mobbing, trakassering og konflikter mellom barn og ungdommer som foregår utenfor skoletiden, er i utgangspunktet et foreldreansvar. I praksis vil ofte slike konflikter ha nær tilknytning til skolesituasjonen og påvirke elevens psykososiale miljø på skolen. Derfor er det naturlig å kontakte oss når slike hendelser inntreffer. Skolen vil være med å bidra til å løse slike saker i samarbeid med foreldre. Når elevene ikke har det bra på skolen, har skolen uansett en plikt til å gripe tak i dette.

Forebygging av mobbing

Utdanningsdirektoratet har kommet fram til at følgende faktorer er grunnleggende for å utvikle og opprettholde et godt læringsmiljø på skolen:

• God ledelse
• Kultur for læring
• Systematisk og kontinuerlig utviklingsarbeid
• Bruk av forskningsbasert kunnskap
• Lærerens evne til å lede klasser og grupper er en av de viktigste faktorene i arbeidet mot mobbing og for å skape gode læringsmiljø.

‍

God klasseledelse kjennetegnes av:

• En tydelig struktur i undervisningsforløpet
• Formulering av tydelige mål for elevenes læring og læringsmiljø
• Læreren må ha høye forventninger til elevene
• Konstruktive tilbakemeldinger både faglig og sosialt

‍

Lærerens rolle i antimobbearbeidet:

• Læreren bygger bevisst opp en positiv relasjon til hver enkelt elev, og elevene opplever at læreren bryr seg, viser omsorg og støtter dem slik at de opplever trygghet og tillit og blir sett av læreren.
• Læreren stiller rettferdige krav til elevene, roser og korrigerer ut fra klassens kjente og faste normer.
• Lærerens engasjement og motivasjon for læring vil også bidra til god selvfølelse hos elevene. Elever som blir sett og anerkjent av læreren, blir trygge også i forhold til andre elever.

Alle elever i klassen skal oppleve seg verdsatt i klassen, uavhengig av hva de presterer faglig eller hvordan de oppfører seg sosialt”

• Kulturen i elevgruppa har betydning for både læring og væremåte. En klasse med kollektiv vi-følelse og et godt samarbeid vil skjerme om og beskytte hverandre og ikke tolerere at noen blir plaget eller krenket.
• Elevene blir trenet i å løse konflikter, og uenighet oppleves ikke som en trussel. De vil oppleve det som positivt å være aktive og interesserte, og de vil akseptere ulikheter.
• Det er like greit å ha faglige eller sosiale utfordringer som å være flink.
• Foreldrene og lærerne formidler de samme positive forventningene til elevene. Voksne må sette samme grensene for mobbing og asosial atferd.

‍

Årlige tiltak for å forebygge  mobbing og antisosial atferd

For å sikre kontinuitet i tiltak for å forebygge og avdekke mobbing settes faste tiltak på

skolen inn i en kalender over skoleåret. Ledelsen lager nytt årshjul til skolestart etter fjorårets evaluering.

‍

Inspeksjonsrutiner

Administrasjonen og alle ansatte har ansvar for at det er tilfredsstillende tilsyn med elevene i alle friminutt. For å få til dette må følgende være på plass:

• Det blir satt inn vikar når inspiserende lærer/ass. er borte. Ved fravær må alle huske på å sette opp inspeksjonsvakter på vikaropplegget!
• Alle tar sitt inspeksjonsansvar alvorlig!
• De som har inspeksjon er synlige ute, har på seg gule vester.
• De som har inspeksjon må være observante, ta med observasjonslapp,

notere eventuelle bekymringer og overtramp og levere kontaktlærer etter friminuttet.

• Inspeksjonssystemet tas jevnlig opp til vurdering.

‍

Handlingsplikten: Når ansatte mistenker mobbing

Alle ansatte på skolen har plikt til å undersøke om elever har opplevd krenkende ord eller handlinger og finne ut hva som faktisk har skjedd. De ansatte på skolen har plikt til å stanse uønskede handlinger så raskt som mulig, slik at elevene ikke blir skadet, eller skadene blir så små som mulig.

‍

Ansatte skal varsle rektor

Ansatte har plikt til å varsle rektor skriftlig om mobbesaker.  Rektor, avdelingsleder og kontaktlærer blir enige om videre saksgang i samarbeid med foresatte.  Det blir vurdert strakstiltak for å skjerme eleven. Det avtales framgangsmåte for finne mer informasjon. Mobbesaker skal normalt informeres til ansatte på trinnet.

‍

Når foreldre mistenker mobbing

Dersom du har mistanke om at ditt barn blir mobbet, ber vi om at du kontakter skolen så snart som mulig. Får du mistanke om at barnet ditt mistrives på skolen, men du er usikker på om det  kan ha en sammenheng med mobbing, bør dere kontakte oss for at vi kan undersøke saken.

Alle henvendelser blir tatt alvorlig og fulgt opp.

‍

Mistanke om mobbing føre til undersøkelser

• Kontaktlærer har samtaler med alle involverte parter for å avdekke hva som har skjedd. Samtalene dokumenteres og foreldre til dem vi har snakket med informeres.
• Ved komplekse eller omfattende saker gjennomføres klasseundersøkelser for å kartlegge. Les mer om innblikk og spekter her.

Både elever og foreldre er velkommen til å ta kontakt.

‍

Veileder er tilstede MANDAG, TIRSDAG OG ONSDAG.

Irene Ludvigsen
Sykepleier og familieterapeut
irenel@danielsensotra.no
Tlf: 46977100/06

‍