Tidlig om morgenen, i soloppgangen, landet vi i Mongolia etter en lang reise på 16-17 timer. Når vi først landet i Mongolia, var vi i Ulaanbaatar. Dette er hovedstaden. Det første inntrykket vi fikk var at det var utrolig dårlig luft der. Man kunne ikke puste inn uten at man måtte hoste ut igjen. Det var også veldig kaldt, sånn -26 grader. Bygningene i byen var skyskrapere. Det var lys langs veiene og isbaner rundt omkring. Midt i byen i Ulaanbaatar hadde de store isskulpturer av alle slags figurer. Det var til og med et stort hus av is, og en rutsjebane.

I Ulaanbaatar var det masse butikker som vi ikke har hjemme, og vi koste oss i butikker og på restauranter. De hadde mange butikker som det var veldig spennende å besøke. En av dem var det faktisk NLM som hadde. Det er en butikk som selger ting som fattige mennesker har laget for å tjene penger. Dette er en veldig fin måte å hjelpe de som ikke har så mye penger. Alt i den butikken var hjemmelaget. Hotellet vi sov på var kjempestort og fint. Vi sov i den øverste etasjen, og hadde fin utsikt over de store skyskraperne. Det mest morsomme var at nesten alle bilene i Ulaanbaatar var Toyotaer. Det kunne helt seriøst komme fem helt like Toyotaer etter hverandre.

Djengis Khan-statuen

Utenfor Ulanbaatar så vi på en 50 meter høy statue av Djengis Khan. Djengis Khan var en mongolsk «keiser», eller den som satt på toppen rundt 1200-tallet. Grunnen til at mongolene verdsetter han, er at det var han som gikk fra landsby til landsby og erobret landet sånn at Mongolriket ble større og større og til slutt var det større enn det Romerriket noen gang var. Han gjorde Mongolia til et «stort» rike. Etterkommerne hans gjorde det bra med riket også, spesielt sønnesønnen hans, Khubilai Khan, som var keiseren på Marco Polos tid når han reiste rundt i Asia. Men etter hvert så ble det erobret og delt inn i flere deler slik at hele riket falt.

Skilpaddefjellet

Skilpaddefjellet er en klippe som har fasong som en skilpadde. De mongolene som har tradisjonell mongolsk religion, hvor skaperen heter Tenger, mener at dette ikke er noe som har skjedd naturlig, men at dette liksom er unaturlig og at gudene har laget denne steinen. Det ligger en liten busstur fra hovedstaden Ulaanbaatar og er verdt reisen.

Khovd og innblikk i misjonsprosjektet

I Khovd var vi på NLM-tomten, og fikk informasjon om misjonsprosjektet. På grunn av koronasituasjonen fikk vi dessverre ikke besøke noen av prosjektene, men vi fikk god informasjon. NLM har et prosjekt som skal hjelpe barn med nedsatt funksjonsevne slik at de skal få like muligheter som alle andre i forhold til skole og aktiviteter. De ønsker å hjelpe disse barna og familiene deres til å få flere og gode rettigheter, og har mange kommende planer. Det er satt i gang et nytt prosjekt som skal vare fra 2020-2024. Dette prosjektet går ut på å trene opp medlemmer og de som jobber i organisasjonene APCD og CDC. Disse organisasjonene jobber for barn med funksjonsnedsettelse i Mongolia. NLM jobber med å opplyse foreldre som har barn med funksjonsnedsettelse. De organiserer aktiviteter og opplæring for å hjelpe familiene.

Samtidig jobber NLM med å opplyse skoler og ansatte i andre systemer som jobber med disse barna, slik at de kan hjelpe dem på en god måte. De ønsker også at voksne mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få rettigheter til en utdanning. De vil også sette i gang aktiviteter for barna og gjøre det beste de kan for dem. De kommer til å kjempe mer og mer for barna med nedsatte funksjonsevner. Dette er en stor kamp å ta, og de er veldig flinke som tar den. Alle burde få vite hvor mye de endrer forskjellige menneskers liv. Det er veldig bra at alle skal få like muligheter, men vi lurer på hvorfor det ikke allerede har blitt gjort av staten?

NLM ønsker også at så mange mongolske som mulig skal få høre om budskapet til Jesus. Dette gjør de i samarbeid med lokale kirker, og de er også med på å oversette kristen litteratur til mongolsk.

Skøytebane på NLM tomten

NLM gjør mye fint for barna i Mongolia. Et eksempel på dette er skøytebanen de har laget på eiendommen sin. På kveldene åpner de skøytebanen for alle barna i nabolaget slik at de kan skøyte gratis. De har laget et uthus med skøyter og utstyr i ulike størrelser til barna. Når vi var der fikk vi prøve skøytebanen hver kveld, og vi hadde leker og spilte ishockey. Dette var en fin avslutning på kvelden. På grunn av korona var det ikke så mange barn som samlet seg, men til vanlig er det mellom 50-100 barn der.

Markedet i Khovd

Anna Jonette husker godt markedet i Khovd. Gatene var trange og bodene var små. Bodene var laget av tre eller presenninger. På markedet ble det solgt mye av det samme. Det som gikk mye igjen var klær, kjøkkenting og småting. Alt var billig for oss i forhold til norske priser. Et eksempel på dette er at en stor cola flaske bare kostet fire norske kroner.  Vi kan heller ikke glemme den store tobakkboden som sto midt på markedet eller boden med kamelsokker. Pengene våre fløy når vi kom til kamelboden. Vi kjøpte til sammen flere titalls kamelsokker. Kamelsokker er nemlig de varmeste sokkene du kan få. De er laget av ren kamelull, og når du går med dem kjennes det ut som at du går på skyer. De som solgte på markedet tok det med ro, og presset oss ikke til å kjøpe noe.

Fjelltur i Khovd

Khovd by kan vi tenke på som en slags firkant. Husene er bygd inne i fire rette linjer. Utenfor firkanten er det masse fine fjell og elver, og det er i snitt en ger for hver andre mil. Fjellene rundt byen er store, og du kan se dem så langt øye ditt kan se. Noen av disse fjellene er også turplasser. Når vi var i Mongolia gikk vi på tur i et av de største fjellene. Fjellet var høyt og bratt. Det tok oss 4-5 timer å gå opp dette fjellet. Turen var slitsom og vi ble varme når vi gikk opp. Når vi kom til toppen var absolutt verdt det. Utsikten var helt fantastisk. Det er det fineste naturlandskapet Anna Jonette noen gang har sett. Det var som å se på TV uten en TV. Fjell så langt man kunne se, og den lille firkanten Khovd langt der nede.

Grotte med hulemalerier

Vi besøkte også en grotte en dag. Slik som med skilpaddefjellet, så tror mongolene med klassisk mongolsk tro at dette også er hellig. Det som er spesielt med denne grotten er at inne i den finnes det hulemalerier. De tror at hulemalerier viser mange forskjellig dyr som levde i Mongolia for lenge, lenge siden. Bildet vi har lagt ved fra grotten skal visst være et maleri av en kenguru. Tenk det, kenguruer i et så kaldt land som Mongolia! Dette var veldig stilig. Det er første gang Leif Olav ser hulemalerier og han undret seg over at en tegning kan vare så lenge.

Har Uus Nuur Lake

På innsjøen som heter Har Uus Nuur Lake hadde vi med hjemmelagde vafler og boller. På innsjøen var isen så tykk at vi bare kjørte med en varebil rett utpå isen uten noe nøling, og det gikk veldig fint. Når vi hadde kjørt litt prøvde vi å måke vekk litt snø fra isen så vi kunne prøve å gå litt på skøyter. Isen var derimot for ruglete og fæl så vi skøytet ikke. Det vi gjorde i stedet var å hekte et tau fast i bilen med et akebrett i den andre enden, og så kjørte vi litt ute på isen med det. Det var innmari kjekt synes Leif Olav. Se video av dette helt nederst i saken.

Mongolsk mat

Alt vi smakte av lokal mat klarer vi ikke helt å huske navnet på. Den første dagen spiste vi noe som heter beefer hushur som ligner litt på en kebab i pitabrød, men smaker aldeles ikke sånn. Leif Olav tror det var stekt løk og sauekjøtt inni, og så ble alt fritert helt. Når vi var i Khovd så smakte vi på Mongolias nasjonalrett som heter Buuz. Den ligner beeferen, men er formet som topper. Innholdet er det samme, og den blir også fritert. Leif Olav syntes det var veldig godt, og kunne fint hatt det som en del av hverdagsmaten sin.

Et viktig misjonsprosjekt

Begge de to elevene sitter igjen med mange inntrykk etter dagene i Mongolia. De anbefaler alle å ta turen hit når anledningen byr seg. Leif Olav synes det er veldig fint at vi har nettopp Mongolia som misjonsprosjekt land. – Jeg skjønner ikke helt denne forskjellsbehandlingen av mennesker med funksjonsnedsettelser for de er jo like mye verdt, sier han og rokker ved noe av grunnen til at vi som skole ønsker å være med å bidra i dette arbeidet.

• Isskulpturer i Ulaanbaatar.

• Ulaanbaatar.

• Isskulpturer i Ulaanbaatar.

• Arne, Leif Olav og Anna Jonette i Ulaanbaatar.

• Statue av erobreren Djengis Khan.

• Skilpaddefjellet.

• NLM-bygget i Khovd.

• Skøytebane på NLM tomten.

• Eksempel på tekstilproduksjon. Et resultat av NLMs prosjekter.

• Fjelltur i Khovd.

• Fjelltur.

• Kyr vandrer rundt i gatene overalt.

• Markedet i Khovd.

• Hulemaleri av en kenguru i grotten.

• En flokk med villhester. Et svært vanlig syn langs veien.

• Ridetur.

• Huset kalles ger, og er mest vanlig ute på landsbygda.

• Buuz

• Beefer Hushur

‍

Tidlig om morgenen, i soloppgangen, landet vi i Mongolia etter en lang reise på 16-17 timer. Når vi først landet i Mongolia, var vi i Ulaanbaatar. Dette er hovedstaden. Det første inntrykket vi fikk var at det var utrolig dårlig luft der. Man kunne ikke puste inn uten at man måtte hoste ut igjen. Det var også veldig kaldt, sånn -26 grader. Bygningene i byen var skyskrapere. Det var lys langs veiene og isbaner rundt omkring. Midt i byen i Ulaanbaatar hadde de store isskulpturer av alle slags figurer. Det var til og med et stort hus av is, og en rutsjebane.

I Ulaanbaatar var det masse butikker som vi ikke har hjemme, og vi koste oss i butikker og på restauranter. De hadde mange butikker som det var veldig spennende å besøke. En av dem var det faktisk NLM som hadde. Det er en butikk som selger ting som fattige mennesker har laget for å tjene penger. Dette er en veldig fin måte å hjelpe de som ikke har så mye penger. Alt i den butikken var hjemmelaget. Hotellet vi sov på var kjempestort og fint. Vi sov i den øverste etasjen, og hadde fin utsikt over de store skyskraperne. Det mest morsomme var at nesten alle bilene i Ulaanbaatar var Toyotaer. Det kunne helt seriøst komme fem helt like Toyotaer etter hverandre.

Djengis Khan-statuen

Utenfor Ulanbaatar så vi på en 50 meter høy statue av Djengis Khan. Djengis Khan var en mongolsk «keiser», eller den som satt på toppen rundt 1200-tallet. Grunnen til at mongolene verdsetter han, er at det var han som gikk fra landsby til landsby og erobret landet sånn at Mongolriket ble større og større og til slutt var det større enn det Romerriket noen gang var. Han gjorde Mongolia til et «stort» rike. Etterkommerne hans gjorde det bra med riket også, spesielt sønnesønnen hans, Khubilai Khan, som var keiseren på Marco Polos tid når han reiste rundt i Asia. Men etter hvert så ble det erobret og delt inn i flere deler slik at hele riket falt.

Skilpaddefjellet

Skilpaddefjellet er en klippe som har fasong som en skilpadde. De mongolene som har tradisjonell mongolsk religion, hvor skaperen heter Tenger, mener at dette ikke er noe som har skjedd naturlig, men at dette liksom er unaturlig og at gudene har laget denne steinen. Det ligger en liten busstur fra hovedstaden Ulaanbaatar og er verdt reisen.

Khovd og innblikk i misjonsprosjektet

I Khovd var vi på NLM-tomten, og fikk informasjon om misjonsprosjektet. På grunn av koronasituasjonen fikk vi dessverre ikke besøke noen av prosjektene, men vi fikk god informasjon. NLM har et prosjekt som skal hjelpe barn med nedsatt funksjonsevne slik at de skal få like muligheter som alle andre i forhold til skole og aktiviteter. De ønsker å hjelpe disse barna og familiene deres til å få flere og gode rettigheter, og har mange kommende planer. Det er satt i gang et nytt prosjekt som skal vare fra 2020-2024. Dette prosjektet går ut på å trene opp medlemmer og de som jobber i organisasjonene APCD og CDC. Disse organisasjonene jobber for barn med funksjonsnedsettelse i Mongolia. NLM jobber med å opplyse foreldre som har barn med funksjonsnedsettelse. De organiserer aktiviteter og opplæring for å hjelpe familiene.

Samtidig jobber NLM med å opplyse skoler og ansatte i andre systemer som jobber med disse barna, slik at de kan hjelpe dem på en god måte. De ønsker også at voksne mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få rettigheter til en utdanning. De vil også sette i gang aktiviteter for barna og gjøre det beste de kan for dem. De kommer til å kjempe mer og mer for barna med nedsatte funksjonsevner. Dette er en stor kamp å ta, og de er veldig flinke som tar den. Alle burde få vite hvor mye de endrer forskjellige menneskers liv. Det er veldig bra at alle skal få like muligheter, men vi lurer på hvorfor det ikke allerede har blitt gjort av staten?

NLM ønsker også at så mange mongolske som mulig skal få høre om budskapet til Jesus. Dette gjør de i samarbeid med lokale kirker, og de er også med på å oversette kristen litteratur til mongolsk.

Skøytebane på NLM tomten

NLM gjør mye fint for barna i Mongolia. Et eksempel på dette er skøytebanen de har laget på eiendommen sin. På kveldene åpner de skøytebanen for alle barna i nabolaget slik at de kan skøyte gratis. De har laget et uthus med skøyter og utstyr i ulike størrelser til barna. Når vi var der fikk vi prøve skøytebanen hver kveld, og vi hadde leker og spilte ishockey. Dette var en fin avslutning på kvelden. På grunn av korona var det ikke så mange barn som samlet seg, men til vanlig er det mellom 50-100 barn der.

Markedet i Khovd

Anna Jonette husker godt markedet i Khovd. Gatene var trange og bodene var små. Bodene var laget av tre eller presenninger. På markedet ble det solgt mye av det samme. Det som gikk mye igjen var klær, kjøkkenting og småting. Alt var billig for oss i forhold til norske priser. Et eksempel på dette er at en stor cola flaske bare kostet fire norske kroner.  Vi kan heller ikke glemme den store tobakkboden som sto midt på markedet eller boden med kamelsokker. Pengene våre fløy når vi kom til kamelboden. Vi kjøpte til sammen flere titalls kamelsokker. Kamelsokker er nemlig de varmeste sokkene du kan få. De er laget av ren kamelull, og når du går med dem kjennes det ut som at du går på skyer. De som solgte på markedet tok det med ro, og presset oss ikke til å kjøpe noe.

Fjelltur i Khovd

Khovd by kan vi tenke på som en slags firkant. Husene er bygd inne i fire rette linjer. Utenfor firkanten er det masse fine fjell og elver, og det er i snitt en ger for hver andre mil. Fjellene rundt byen er store, og du kan se dem så langt øye ditt kan se. Noen av disse fjellene er også turplasser. Når vi var i Mongolia gikk vi på tur i et av de største fjellene. Fjellet var høyt og bratt. Det tok oss 4-5 timer å gå opp dette fjellet. Turen var slitsom og vi ble varme når vi gikk opp. Når vi kom til toppen var absolutt verdt det. Utsikten var helt fantastisk. Det er det fineste naturlandskapet Anna Jonette noen gang har sett. Det var som å se på TV uten en TV. Fjell så langt man kunne se, og den lille firkanten Khovd langt der nede.

Grotte med hulemalerier

Vi besøkte også en grotte en dag. Slik som med skilpaddefjellet, så tror mongolene med klassisk mongolsk tro at dette også er hellig. Det som er spesielt med denne grotten er at inne i den finnes det hulemalerier. De tror at hulemalerier viser mange forskjellig dyr som levde i Mongolia for lenge, lenge siden. Bildet vi har lagt ved fra grotten skal visst være et maleri av en kenguru. Tenk det, kenguruer i et så kaldt land som Mongolia! Dette var veldig stilig. Det er første gang Leif Olav ser hulemalerier og han undret seg over at en tegning kan vare så lenge.

Har Uus Nuur Lake

På innsjøen som heter Har Uus Nuur Lake hadde vi med hjemmelagde vafler og boller. På innsjøen var isen så tykk at vi bare kjørte med en varebil rett utpå isen uten noe nøling, og det gikk veldig fint. Når vi hadde kjørt litt prøvde vi å måke vekk litt snø fra isen så vi kunne prøve å gå litt på skøyter. Isen var derimot for ruglete og fæl så vi skøytet ikke. Det vi gjorde i stedet var å hekte et tau fast i bilen med et akebrett i den andre enden, og så kjørte vi litt ute på isen med det. Det var innmari kjekt synes Leif Olav. Se video av dette helt nederst i saken.

Mongolsk mat

Alt vi smakte av lokal mat klarer vi ikke helt å huske navnet på. Den første dagen spiste vi noe som heter beefer hushur som ligner litt på en kebab i pitabrød, men smaker aldeles ikke sånn. Leif Olav tror det var stekt løk og sauekjøtt inni, og så ble alt fritert helt. Når vi var i Khovd så smakte vi på Mongolias nasjonalrett som heter Buuz. Den ligner beeferen, men er formet som topper. Innholdet er det samme, og den blir også fritert. Leif Olav syntes det var veldig godt, og kunne fint hatt det som en del av hverdagsmaten sin.

Et viktig misjonsprosjekt

Begge de to elevene sitter igjen med mange inntrykk etter dagene i Mongolia. De anbefaler alle å ta turen hit når anledningen byr seg. Leif Olav synes det er veldig fint at vi har nettopp Mongolia som misjonsprosjekt land. – Jeg skjønner ikke helt denne forskjellsbehandlingen av mennesker med funksjonsnedsettelser for de er jo like mye verdt, sier han og rokker ved noe av grunnen til at vi som skole ønsker å være med å bidra i dette arbeidet.

• Isskulpturer i Ulaanbaatar.

• Ulaanbaatar.

• Isskulpturer i Ulaanbaatar.

• Arne, Leif Olav og Anna Jonette i Ulaanbaatar.

• Statue av erobreren Djengis Khan.

• Skilpaddefjellet.

• NLM-bygget i Khovd.

• Skøytebane på NLM tomten.

• Eksempel på tekstilproduksjon. Et resultat av NLMs prosjekter.

• Fjelltur i Khovd.

• Fjelltur.

• Kyr vandrer rundt i gatene overalt.

• Markedet i Khovd.

• Hulemaleri av en kenguru i grotten.

• En flokk med villhester. Et svært vanlig syn langs veien.

• Ridetur.

• Huset kalles ger, og er mest vanlig ute på landsbygda.

• Buuz

• Beefer Hushur

‍

Tidlig om morgenen, i soloppgangen, landet vi i Mongolia etter en lang reise på 16-17 timer. Når vi først landet i Mongolia, var vi i Ulaanbaatar. Dette er hovedstaden. Det første inntrykket vi fikk var at det var utrolig dårlig luft der. Man kunne ikke puste inn uten at man måtte hoste ut igjen. Det var også veldig kaldt, sånn -26 grader. Bygningene i byen var skyskrapere. Det var lys langs veiene og isbaner rundt omkring. Midt i byen i Ulaanbaatar hadde de store isskulpturer av alle slags figurer. Det var til og med et stort hus av is, og en rutsjebane.

I Ulaanbaatar var det masse butikker som vi ikke har hjemme, og vi koste oss i butikker og på restauranter. De hadde mange butikker som det var veldig spennende å besøke. En av dem var det faktisk NLM som hadde. Det er en butikk som selger ting som fattige mennesker har laget for å tjene penger. Dette er en veldig fin måte å hjelpe de som ikke har så mye penger. Alt i den butikken var hjemmelaget. Hotellet vi sov på var kjempestort og fint. Vi sov i den øverste etasjen, og hadde fin utsikt over de store skyskraperne. Det mest morsomme var at nesten alle bilene i Ulaanbaatar var Toyotaer. Det kunne helt seriøst komme fem helt like Toyotaer etter hverandre.

Djengis Khan-statuen

Utenfor Ulanbaatar så vi på en 50 meter høy statue av Djengis Khan. Djengis Khan var en mongolsk «keiser», eller den som satt på toppen rundt 1200-tallet. Grunnen til at mongolene verdsetter han, er at det var han som gikk fra landsby til landsby og erobret landet sånn at Mongolriket ble større og større og til slutt var det større enn det Romerriket noen gang var. Han gjorde Mongolia til et «stort» rike. Etterkommerne hans gjorde det bra med riket også, spesielt sønnesønnen hans, Khubilai Khan, som var keiseren på Marco Polos tid når han reiste rundt i Asia. Men etter hvert så ble det erobret og delt inn i flere deler slik at hele riket falt.

Skilpaddefjellet

Skilpaddefjellet er en klippe som har fasong som en skilpadde. De mongolene som har tradisjonell mongolsk religion, hvor skaperen heter Tenger, mener at dette ikke er noe som har skjedd naturlig, men at dette liksom er unaturlig og at gudene har laget denne steinen. Det ligger en liten busstur fra hovedstaden Ulaanbaatar og er verdt reisen.

Khovd og innblikk i misjonsprosjektet

I Khovd var vi på NLM-tomten, og fikk informasjon om misjonsprosjektet. På grunn av koronasituasjonen fikk vi dessverre ikke besøke noen av prosjektene, men vi fikk god informasjon. NLM har et prosjekt som skal hjelpe barn med nedsatt funksjonsevne slik at de skal få like muligheter som alle andre i forhold til skole og aktiviteter. De ønsker å hjelpe disse barna og familiene deres til å få flere og gode rettigheter, og har mange kommende planer. Det er satt i gang et nytt prosjekt som skal vare fra 2020-2024. Dette prosjektet går ut på å trene opp medlemmer og de som jobber i organisasjonene APCD og CDC. Disse organisasjonene jobber for barn med funksjonsnedsettelse i Mongolia. NLM jobber med å opplyse foreldre som har barn med funksjonsnedsettelse. De organiserer aktiviteter og opplæring for å hjelpe familiene.

Samtidig jobber NLM med å opplyse skoler og ansatte i andre systemer som jobber med disse barna, slik at de kan hjelpe dem på en god måte. De ønsker også at voksne mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få rettigheter til en utdanning. De vil også sette i gang aktiviteter for barna og gjøre det beste de kan for dem. De kommer til å kjempe mer og mer for barna med nedsatte funksjonsevner. Dette er en stor kamp å ta, og de er veldig flinke som tar den. Alle burde få vite hvor mye de endrer forskjellige menneskers liv. Det er veldig bra at alle skal få like muligheter, men vi lurer på hvorfor det ikke allerede har blitt gjort av staten?

NLM ønsker også at så mange mongolske som mulig skal få høre om budskapet til Jesus. Dette gjør de i samarbeid med lokale kirker, og de er også med på å oversette kristen litteratur til mongolsk.

Skøytebane på NLM tomten

NLM gjør mye fint for barna i Mongolia. Et eksempel på dette er skøytebanen de har laget på eiendommen sin. På kveldene åpner de skøytebanen for alle barna i nabolaget slik at de kan skøyte gratis. De har laget et uthus med skøyter og utstyr i ulike størrelser til barna. Når vi var der fikk vi prøve skøytebanen hver kveld, og vi hadde leker og spilte ishockey. Dette var en fin avslutning på kvelden. På grunn av korona var det ikke så mange barn som samlet seg, men til vanlig er det mellom 50-100 barn der.

Markedet i Khovd

Anna Jonette husker godt markedet i Khovd. Gatene var trange og bodene var små. Bodene var laget av tre eller presenninger. På markedet ble det solgt mye av det samme. Det som gikk mye igjen var klær, kjøkkenting og småting. Alt var billig for oss i forhold til norske priser. Et eksempel på dette er at en stor cola flaske bare kostet fire norske kroner.  Vi kan heller ikke glemme den store tobakkboden som sto midt på markedet eller boden med kamelsokker. Pengene våre fløy når vi kom til kamelboden. Vi kjøpte til sammen flere titalls kamelsokker. Kamelsokker er nemlig de varmeste sokkene du kan få. De er laget av ren kamelull, og når du går med dem kjennes det ut som at du går på skyer. De som solgte på markedet tok det med ro, og presset oss ikke til å kjøpe noe.

Fjelltur i Khovd

Khovd by kan vi tenke på som en slags firkant. Husene er bygd inne i fire rette linjer. Utenfor firkanten er det masse fine fjell og elver, og det er i snitt en ger for hver andre mil. Fjellene rundt byen er store, og du kan se dem så langt øye ditt kan se. Noen av disse fjellene er også turplasser. Når vi var i Mongolia gikk vi på tur i et av de største fjellene. Fjellet var høyt og bratt. Det tok oss 4-5 timer å gå opp dette fjellet. Turen var slitsom og vi ble varme når vi gikk opp. Når vi kom til toppen var absolutt verdt det. Utsikten var helt fantastisk. Det er det fineste naturlandskapet Anna Jonette noen gang har sett. Det var som å se på TV uten en TV. Fjell så langt man kunne se, og den lille firkanten Khovd langt der nede.

Grotte med hulemalerier

Vi besøkte også en grotte en dag. Slik som med skilpaddefjellet, så tror mongolene med klassisk mongolsk tro at dette også er hellig. Det som er spesielt med denne grotten er at inne i den finnes det hulemalerier. De tror at hulemalerier viser mange forskjellig dyr som levde i Mongolia for lenge, lenge siden. Bildet vi har lagt ved fra grotten skal visst være et maleri av en kenguru. Tenk det, kenguruer i et så kaldt land som Mongolia! Dette var veldig stilig. Det er første gang Leif Olav ser hulemalerier og han undret seg over at en tegning kan vare så lenge.

Har Uus Nuur Lake

På innsjøen som heter Har Uus Nuur Lake hadde vi med hjemmelagde vafler og boller. På innsjøen var isen så tykk at vi bare kjørte med en varebil rett utpå isen uten noe nøling, og det gikk veldig fint. Når vi hadde kjørt litt prøvde vi å måke vekk litt snø fra isen så vi kunne prøve å gå litt på skøyter. Isen var derimot for ruglete og fæl så vi skøytet ikke. Det vi gjorde i stedet var å hekte et tau fast i bilen med et akebrett i den andre enden, og så kjørte vi litt ute på isen med det. Det var innmari kjekt synes Leif Olav. Se video av dette helt nederst i saken.

Mongolsk mat

Alt vi smakte av lokal mat klarer vi ikke helt å huske navnet på. Den første dagen spiste vi noe som heter beefer hushur som ligner litt på en kebab i pitabrød, men smaker aldeles ikke sånn. Leif Olav tror det var stekt løk og sauekjøtt inni, og så ble alt fritert helt. Når vi var i Khovd så smakte vi på Mongolias nasjonalrett som heter Buuz. Den ligner beeferen, men er formet som topper. Innholdet er det samme, og den blir også fritert. Leif Olav syntes det var veldig godt, og kunne fint hatt det som en del av hverdagsmaten sin.

Et viktig misjonsprosjekt

Begge de to elevene sitter igjen med mange inntrykk etter dagene i Mongolia. De anbefaler alle å ta turen hit når anledningen byr seg. Leif Olav synes det er veldig fint at vi har nettopp Mongolia som misjonsprosjekt land. – Jeg skjønner ikke helt denne forskjellsbehandlingen av mennesker med funksjonsnedsettelser for de er jo like mye verdt, sier han og rokker ved noe av grunnen til at vi som skole ønsker å være med å bidra i dette arbeidet.

• Isskulpturer i Ulaanbaatar.

• Ulaanbaatar.

• Isskulpturer i Ulaanbaatar.

• Arne, Leif Olav og Anna Jonette i Ulaanbaatar.

• Statue av erobreren Djengis Khan.

• Skilpaddefjellet.

• NLM-bygget i Khovd.

• Skøytebane på NLM tomten.

• Eksempel på tekstilproduksjon. Et resultat av NLMs prosjekter.

• Fjelltur i Khovd.

• Fjelltur.

• Kyr vandrer rundt i gatene overalt.

• Markedet i Khovd.

• Hulemaleri av en kenguru i grotten.

• En flokk med villhester. Et svært vanlig syn langs veien.

• Ridetur.

• Huset kalles ger, og er mest vanlig ute på landsbygda.

• Buuz

• Beefer Hushur

‍

Tidlig om morgenen, i soloppgangen, landet vi i Mongolia etter en lang reise på 16-17 timer. Når vi først landet i Mongolia, var vi i Ulaanbaatar. Dette er hovedstaden. Det første inntrykket vi fikk var at det var utrolig dårlig luft der. Man kunne ikke puste inn uten at man måtte hoste ut igjen. Det var også veldig kaldt, sånn -26 grader. Bygningene i byen var skyskrapere. Det var lys langs veiene og isbaner rundt omkring. Midt i byen i Ulaanbaatar hadde de store isskulpturer av alle slags figurer. Det var til og med et stort hus av is, og en rutsjebane.

I Ulaanbaatar var det masse butikker som vi ikke har hjemme, og vi koste oss i butikker og på restauranter. De hadde mange butikker som det var veldig spennende å besøke. En av dem var det faktisk NLM som hadde. Det er en butikk som selger ting som fattige mennesker har laget for å tjene penger. Dette er en veldig fin måte å hjelpe de som ikke har så mye penger. Alt i den butikken var hjemmelaget. Hotellet vi sov på var kjempestort og fint. Vi sov i den øverste etasjen, og hadde fin utsikt over de store skyskraperne. Det mest morsomme var at nesten alle bilene i Ulaanbaatar var Toyotaer. Det kunne helt seriøst komme fem helt like Toyotaer etter hverandre.

Djengis Khan-statuen

Utenfor Ulanbaatar så vi på en 50 meter høy statue av Djengis Khan. Djengis Khan var en mongolsk «keiser», eller den som satt på toppen rundt 1200-tallet. Grunnen til at mongolene verdsetter han, er at det var han som gikk fra landsby til landsby og erobret landet sånn at Mongolriket ble større og større og til slutt var det større enn det Romerriket noen gang var. Han gjorde Mongolia til et «stort» rike. Etterkommerne hans gjorde det bra med riket også, spesielt sønnesønnen hans, Khubilai Khan, som var keiseren på Marco Polos tid når han reiste rundt i Asia. Men etter hvert så ble det erobret og delt inn i flere deler slik at hele riket falt.

Skilpaddefjellet

Skilpaddefjellet er en klippe som har fasong som en skilpadde. De mongolene som har tradisjonell mongolsk religion, hvor skaperen heter Tenger, mener at dette ikke er noe som har skjedd naturlig, men at dette liksom er unaturlig og at gudene har laget denne steinen. Det ligger en liten busstur fra hovedstaden Ulaanbaatar og er verdt reisen.

Khovd og innblikk i misjonsprosjektet

I Khovd var vi på NLM-tomten, og fikk informasjon om misjonsprosjektet. På grunn av koronasituasjonen fikk vi dessverre ikke besøke noen av prosjektene, men vi fikk god informasjon. NLM har et prosjekt som skal hjelpe barn med nedsatt funksjonsevne slik at de skal få like muligheter som alle andre i forhold til skole og aktiviteter. De ønsker å hjelpe disse barna og familiene deres til å få flere og gode rettigheter, og har mange kommende planer. Det er satt i gang et nytt prosjekt som skal vare fra 2020-2024. Dette prosjektet går ut på å trene opp medlemmer og de som jobber i organisasjonene APCD og CDC. Disse organisasjonene jobber for barn med funksjonsnedsettelse i Mongolia. NLM jobber med å opplyse foreldre som har barn med funksjonsnedsettelse. De organiserer aktiviteter og opplæring for å hjelpe familiene.

Samtidig jobber NLM med å opplyse skoler og ansatte i andre systemer som jobber med disse barna, slik at de kan hjelpe dem på en god måte. De ønsker også at voksne mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få rettigheter til en utdanning. De vil også sette i gang aktiviteter for barna og gjøre det beste de kan for dem. De kommer til å kjempe mer og mer for barna med nedsatte funksjonsevner. Dette er en stor kamp å ta, og de er veldig flinke som tar den. Alle burde få vite hvor mye de endrer forskjellige menneskers liv. Det er veldig bra at alle skal få like muligheter, men vi lurer på hvorfor det ikke allerede har blitt gjort av staten?

NLM ønsker også at så mange mongolske som mulig skal få høre om budskapet til Jesus. Dette gjør de i samarbeid med lokale kirker, og de er også med på å oversette kristen litteratur til mongolsk.

Skøytebane på NLM tomten

NLM gjør mye fint for barna i Mongolia. Et eksempel på dette er skøytebanen de har laget på eiendommen sin. På kveldene åpner de skøytebanen for alle barna i nabolaget slik at de kan skøyte gratis. De har laget et uthus med skøyter og utstyr i ulike størrelser til barna. Når vi var der fikk vi prøve skøytebanen hver kveld, og vi hadde leker og spilte ishockey. Dette var en fin avslutning på kvelden. På grunn av korona var det ikke så mange barn som samlet seg, men til vanlig er det mellom 50-100 barn der.

Markedet i Khovd

Anna Jonette husker godt markedet i Khovd. Gatene var trange og bodene var små. Bodene var laget av tre eller presenninger. På markedet ble det solgt mye av det samme. Det som gikk mye igjen var klær, kjøkkenting og småting. Alt var billig for oss i forhold til norske priser. Et eksempel på dette er at en stor cola flaske bare kostet fire norske kroner.  Vi kan heller ikke glemme den store tobakkboden som sto midt på markedet eller boden med kamelsokker. Pengene våre fløy når vi kom til kamelboden. Vi kjøpte til sammen flere titalls kamelsokker. Kamelsokker er nemlig de varmeste sokkene du kan få. De er laget av ren kamelull, og når du går med dem kjennes det ut som at du går på skyer. De som solgte på markedet tok det med ro, og presset oss ikke til å kjøpe noe.

Fjelltur i Khovd

Khovd by kan vi tenke på som en slags firkant. Husene er bygd inne i fire rette linjer. Utenfor firkanten er det masse fine fjell og elver, og det er i snitt en ger for hver andre mil. Fjellene rundt byen er store, og du kan se dem så langt øye ditt kan se. Noen av disse fjellene er også turplasser. Når vi var i Mongolia gikk vi på tur i et av de største fjellene. Fjellet var høyt og bratt. Det tok oss 4-5 timer å gå opp dette fjellet. Turen var slitsom og vi ble varme når vi gikk opp. Når vi kom til toppen var absolutt verdt det. Utsikten var helt fantastisk. Det er det fineste naturlandskapet Anna Jonette noen gang har sett. Det var som å se på TV uten en TV. Fjell så langt man kunne se, og den lille firkanten Khovd langt der nede.

Grotte med hulemalerier

Vi besøkte også en grotte en dag. Slik som med skilpaddefjellet, så tror mongolene med klassisk mongolsk tro at dette også er hellig. Det som er spesielt med denne grotten er at inne i den finnes det hulemalerier. De tror at hulemalerier viser mange forskjellig dyr som levde i Mongolia for lenge, lenge siden. Bildet vi har lagt ved fra grotten skal visst være et maleri av en kenguru. Tenk det, kenguruer i et så kaldt land som Mongolia! Dette var veldig stilig. Det er første gang Leif Olav ser hulemalerier og han undret seg over at en tegning kan vare så lenge.

Har Uus Nuur Lake

På innsjøen som heter Har Uus Nuur Lake hadde vi med hjemmelagde vafler og boller. På innsjøen var isen så tykk at vi bare kjørte med en varebil rett utpå isen uten noe nøling, og det gikk veldig fint. Når vi hadde kjørt litt prøvde vi å måke vekk litt snø fra isen så vi kunne prøve å gå litt på skøyter. Isen var derimot for ruglete og fæl så vi skøytet ikke. Det vi gjorde i stedet var å hekte et tau fast i bilen med et akebrett i den andre enden, og så kjørte vi litt ute på isen med det. Det var innmari kjekt synes Leif Olav. Se video av dette helt nederst i saken.

Mongolsk mat

Alt vi smakte av lokal mat klarer vi ikke helt å huske navnet på. Den første dagen spiste vi noe som heter beefer hushur som ligner litt på en kebab i pitabrød, men smaker aldeles ikke sånn. Leif Olav tror det var stekt løk og sauekjøtt inni, og så ble alt fritert helt. Når vi var i Khovd så smakte vi på Mongolias nasjonalrett som heter Buuz. Den ligner beeferen, men er formet som topper. Innholdet er det samme, og den blir også fritert. Leif Olav syntes det var veldig godt, og kunne fint hatt det som en del av hverdagsmaten sin.

Et viktig misjonsprosjekt

Begge de to elevene sitter igjen med mange inntrykk etter dagene i Mongolia. De anbefaler alle å ta turen hit når anledningen byr seg. Leif Olav synes det er veldig fint at vi har nettopp Mongolia som misjonsprosjekt land. – Jeg skjønner ikke helt denne forskjellsbehandlingen av mennesker med funksjonsnedsettelser for de er jo like mye verdt, sier han og rokker ved noe av grunnen til at vi som skole ønsker å være med å bidra i dette arbeidet.

• Isskulpturer i Ulaanbaatar.

• Ulaanbaatar.

• Isskulpturer i Ulaanbaatar.

• Arne, Leif Olav og Anna Jonette i Ulaanbaatar.

• Statue av erobreren Djengis Khan.

• Skilpaddefjellet.

• NLM-bygget i Khovd.

• Skøytebane på NLM tomten.

• Eksempel på tekstilproduksjon. Et resultat av NLMs prosjekter.

• Fjelltur i Khovd.

• Fjelltur.

• Kyr vandrer rundt i gatene overalt.

• Markedet i Khovd.

• Hulemaleri av en kenguru i grotten.

• En flokk med villhester. Et svært vanlig syn langs veien.

• Ridetur.

• Huset kalles ger, og er mest vanlig ute på landsbygda.

• Buuz

• Beefer Hushur

‍

Tidlig om morgenen, i soloppgangen, landet vi i Mongolia etter en lang reise på 16-17 timer. Når vi først landet i Mongolia, var vi i Ulaanbaatar. Dette er hovedstaden. Det første inntrykket vi fikk var at det var utrolig dårlig luft der. Man kunne ikke puste inn uten at man måtte hoste ut igjen. Det var også veldig kaldt, sånn -26 grader. Bygningene i byen var skyskrapere. Det var lys langs veiene og isbaner rundt omkring. Midt i byen i Ulaanbaatar hadde de store isskulpturer av alle slags figurer. Det var til og med et stort hus av is, og en rutsjebane.

I Ulaanbaatar var det masse butikker som vi ikke har hjemme, og vi koste oss i butikker og på restauranter. De hadde mange butikker som det var veldig spennende å besøke. En av dem var det faktisk NLM som hadde. Det er en butikk som selger ting som fattige mennesker har laget for å tjene penger. Dette er en veldig fin måte å hjelpe de som ikke har så mye penger. Alt i den butikken var hjemmelaget. Hotellet vi sov på var kjempestort og fint. Vi sov i den øverste etasjen, og hadde fin utsikt over de store skyskraperne. Det mest morsomme var at nesten alle bilene i Ulaanbaatar var Toyotaer. Det kunne helt seriøst komme fem helt like Toyotaer etter hverandre.

Djengis Khan-statuen

Utenfor Ulanbaatar så vi på en 50 meter høy statue av Djengis Khan. Djengis Khan var en mongolsk «keiser», eller den som satt på toppen rundt 1200-tallet. Grunnen til at mongolene verdsetter han, er at det var han som gikk fra landsby til landsby og erobret landet sånn at Mongolriket ble større og større og til slutt var det større enn det Romerriket noen gang var. Han gjorde Mongolia til et «stort» rike. Etterkommerne hans gjorde det bra med riket også, spesielt sønnesønnen hans, Khubilai Khan, som var keiseren på Marco Polos tid når han reiste rundt i Asia. Men etter hvert så ble det erobret og delt inn i flere deler slik at hele riket falt.

Skilpaddefjellet

Skilpaddefjellet er en klippe som har fasong som en skilpadde. De mongolene som har tradisjonell mongolsk religion, hvor skaperen heter Tenger, mener at dette ikke er noe som har skjedd naturlig, men at dette liksom er unaturlig og at gudene har laget denne steinen. Det ligger en liten busstur fra hovedstaden Ulaanbaatar og er verdt reisen.

Khovd og innblikk i misjonsprosjektet

I Khovd var vi på NLM-tomten, og fikk informasjon om misjonsprosjektet. På grunn av koronasituasjonen fikk vi dessverre ikke besøke noen av prosjektene, men vi fikk god informasjon. NLM har et prosjekt som skal hjelpe barn med nedsatt funksjonsevne slik at de skal få like muligheter som alle andre i forhold til skole og aktiviteter. De ønsker å hjelpe disse barna og familiene deres til å få flere og gode rettigheter, og har mange kommende planer. Det er satt i gang et nytt prosjekt som skal vare fra 2020-2024. Dette prosjektet går ut på å trene opp medlemmer og de som jobber i organisasjonene APCD og CDC. Disse organisasjonene jobber for barn med funksjonsnedsettelse i Mongolia. NLM jobber med å opplyse foreldre som har barn med funksjonsnedsettelse. De organiserer aktiviteter og opplæring for å hjelpe familiene.

Samtidig jobber NLM med å opplyse skoler og ansatte i andre systemer som jobber med disse barna, slik at de kan hjelpe dem på en god måte. De ønsker også at voksne mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få rettigheter til en utdanning. De vil også sette i gang aktiviteter for barna og gjøre det beste de kan for dem. De kommer til å kjempe mer og mer for barna med nedsatte funksjonsevner. Dette er en stor kamp å ta, og de er veldig flinke som tar den. Alle burde få vite hvor mye de endrer forskjellige menneskers liv. Det er veldig bra at alle skal få like muligheter, men vi lurer på hvorfor det ikke allerede har blitt gjort av staten?

NLM ønsker også at så mange mongolske som mulig skal få høre om budskapet til Jesus. Dette gjør de i samarbeid med lokale kirker, og de er også med på å oversette kristen litteratur til mongolsk.

Skøytebane på NLM tomten

NLM gjør mye fint for barna i Mongolia. Et eksempel på dette er skøytebanen de har laget på eiendommen sin. På kveldene åpner de skøytebanen for alle barna i nabolaget slik at de kan skøyte gratis. De har laget et uthus med skøyter og utstyr i ulike størrelser til barna. Når vi var der fikk vi prøve skøytebanen hver kveld, og vi hadde leker og spilte ishockey. Dette var en fin avslutning på kvelden. På grunn av korona var det ikke så mange barn som samlet seg, men til vanlig er det mellom 50-100 barn der.

Markedet i Khovd

Anna Jonette husker godt markedet i Khovd. Gatene var trange og bodene var små. Bodene var laget av tre eller presenninger. På markedet ble det solgt mye av det samme. Det som gikk mye igjen var klær, kjøkkenting og småting. Alt var billig for oss i forhold til norske priser. Et eksempel på dette er at en stor cola flaske bare kostet fire norske kroner.  Vi kan heller ikke glemme den store tobakkboden som sto midt på markedet eller boden med kamelsokker. Pengene våre fløy når vi kom til kamelboden. Vi kjøpte til sammen flere titalls kamelsokker. Kamelsokker er nemlig de varmeste sokkene du kan få. De er laget av ren kamelull, og når du går med dem kjennes det ut som at du går på skyer. De som solgte på markedet tok det med ro, og presset oss ikke til å kjøpe noe.

Fjelltur i Khovd

Khovd by kan vi tenke på som en slags firkant. Husene er bygd inne i fire rette linjer. Utenfor firkanten er det masse fine fjell og elver, og det er i snitt en ger for hver andre mil. Fjellene rundt byen er store, og du kan se dem så langt øye ditt kan se. Noen av disse fjellene er også turplasser. Når vi var i Mongolia gikk vi på tur i et av de største fjellene. Fjellet var høyt og bratt. Det tok oss 4-5 timer å gå opp dette fjellet. Turen var slitsom og vi ble varme når vi gikk opp. Når vi kom til toppen var absolutt verdt det. Utsikten var helt fantastisk. Det er det fineste naturlandskapet Anna Jonette noen gang har sett. Det var som å se på TV uten en TV. Fjell så langt man kunne se, og den lille firkanten Khovd langt der nede.

Grotte med hulemalerier

Vi besøkte også en grotte en dag. Slik som med skilpaddefjellet, så tror mongolene med klassisk mongolsk tro at dette også er hellig. Det som er spesielt med denne grotten er at inne i den finnes det hulemalerier. De tror at hulemalerier viser mange forskjellig dyr som levde i Mongolia for lenge, lenge siden. Bildet vi har lagt ved fra grotten skal visst være et maleri av en kenguru. Tenk det, kenguruer i et så kaldt land som Mongolia! Dette var veldig stilig. Det er første gang Leif Olav ser hulemalerier og han undret seg over at en tegning kan vare så lenge.

Har Uus Nuur Lake

På innsjøen som heter Har Uus Nuur Lake hadde vi med hjemmelagde vafler og boller. På innsjøen var isen så tykk at vi bare kjørte med en varebil rett utpå isen uten noe nøling, og det gikk veldig fint. Når vi hadde kjørt litt prøvde vi å måke vekk litt snø fra isen så vi kunne prøve å gå litt på skøyter. Isen var derimot for ruglete og fæl så vi skøytet ikke. Det vi gjorde i stedet var å hekte et tau fast i bilen med et akebrett i den andre enden, og så kjørte vi litt ute på isen med det. Det var innmari kjekt synes Leif Olav. Se video av dette helt nederst i saken.

Mongolsk mat

Alt vi smakte av lokal mat klarer vi ikke helt å huske navnet på. Den første dagen spiste vi noe som heter beefer hushur som ligner litt på en kebab i pitabrød, men smaker aldeles ikke sånn. Leif Olav tror det var stekt løk og sauekjøtt inni, og så ble alt fritert helt. Når vi var i Khovd så smakte vi på Mongolias nasjonalrett som heter Buuz. Den ligner beeferen, men er formet som topper. Innholdet er det samme, og den blir også fritert. Leif Olav syntes det var veldig godt, og kunne fint hatt det som en del av hverdagsmaten sin.

Et viktig misjonsprosjekt

Begge de to elevene sitter igjen med mange inntrykk etter dagene i Mongolia. De anbefaler alle å ta turen hit når anledningen byr seg. Leif Olav synes det er veldig fint at vi har nettopp Mongolia som misjonsprosjekt land. – Jeg skjønner ikke helt denne forskjellsbehandlingen av mennesker med funksjonsnedsettelser for de er jo like mye verdt, sier han og rokker ved noe av grunnen til at vi som skole ønsker å være med å bidra i dette arbeidet.

• Isskulpturer i Ulaanbaatar.

• Ulaanbaatar.

• Isskulpturer i Ulaanbaatar.

• Arne, Leif Olav og Anna Jonette i Ulaanbaatar.

• Statue av erobreren Djengis Khan.

• Skilpaddefjellet.

• NLM-bygget i Khovd.

• Skøytebane på NLM tomten.

• Eksempel på tekstilproduksjon. Et resultat av NLMs prosjekter.

• Fjelltur i Khovd.

• Fjelltur.

• Kyr vandrer rundt i gatene overalt.

• Markedet i Khovd.

• Hulemaleri av en kenguru i grotten.

• En flokk med villhester. Et svært vanlig syn langs veien.

• Ridetur.

• Huset kalles ger, og er mest vanlig ute på landsbygda.

• Buuz

• Beefer Hushur

‍