“Det var grusomt å se på de andre når de fikk kake, og jeg ble sur og sjokkert når de fikk mobil og macene i timen når vi måtte jobbe.”
– Eg var ganske sint heile timen, er en av kommentarene lærerne på 8. trinn har fått i etterkant av en samfunnsfagstime i begynnelsen av oktober. For da den franske revolusjon stod på programmet ble begge klassene utsatt for et sosialt eksperiment. – Vi ønsket å få dem til å kjenne litt på kroppen hvordan det oppleves å leve i et standssamfunn og hvorfor dette var en sentral årsak til at det ble revolusjon i Frankrike i 1789, forteller lærerne Margitta og Maria. – Forhåpentligvis kunne vi gjøre det litt mer reelt og forståelig for elevene våre.
De latet nemlig som rektor hadde innført en ny eliteelev-ordning på skolen hvor tre elever i hver klasse fikk særskilte rettigheter på bekostning av de andre elevene. Blant annet fikk de full tilgang til mac og mobil, de kunne kommandere medelevene til å gjøre ulike oppgaver, gi anmerkninger og karaktersette innleveringene deres.
Tre kommentarer fra ikke-eliten får godt fram hvilke følelser de satt med underveis:
“Når brevet ble lest opp trodde jeg ikke helt på det først. Jeg tenkte at det var skikkelig urettferdig at noen elever skulle få være favoritter. I timen ble jeg irritert når jeg ble fortalt at jeg ikke kunne sitte på stolen min, måtte gjøre andre sine oppgaver, og ikke si og gjøre hva jeg ville. Jeg kjente på en stor frustrasjon, og jeg likte det ikke.”
“Det var grusomt å se på de andre når de fikk kake, og jeg ble sur og sjokkert når de fikk mobil og macene i timen når vi måtte jobbe.”
“Hvis det hadde vært som dette hver dag på skolen, hadde jeg ikke hatt lyst til å komme. Jeg hadde følt meg urettferdig behandlet, og mindre likt enn visse andre.”
– Elevene kjente nok litt på urettferdigheten underveis, selv om mange også var skeptiske til om ordningen faktisk var reel. Det som virkelig tok av var da vi fant fram en kake, og sa at den skulle deles rettferdig. Rettferdig fordeling vil jo i dette standssamfunnet si at privilegiumseleven får halve kaken, de to eliteelevene får så de neste 25 %, og de 23 resterende elevene må dele siste del. Flere elever har kommentert at det absolutt verste med timen var når en elev satt og spiste en halv kake alene når deres kakestykke var på 1×1 cm.
Lærerne tror at timen fikk fram selve poenget, og at standssamfunnet som bakgrunnsteppe for revolusjonen sitter ganske godt. – Elevene sa jo at de hadde protestert høylytt om dette hadde vært realiteten på skolen, og de skjønte godt hvorfor folk kjempet for en endring i Frankrike. Vi har i undervisningen om sentrale prinsippet som maktfordeling, folkesuverenitet og ytringsfrihet i etterkant trukket fram eksperimentet fra klasserommet, og vi opplever at de nikker gjenkjennelig når vi nevner kaken.
For som det ble sagt av en annen elev: – Heldigvis så var det bare en sånn test for å føle misunnelse for sånn så det var før i tiden i Frankrike.
Se video av eksperimentet nedenfor.
– Eg var ganske sint heile timen, er en av kommentarene lærerne på 8. trinn har fått i etterkant av en samfunnsfagstime i begynnelsen av oktober. For da den franske revolusjon stod på programmet ble begge klassene utsatt for et sosialt eksperiment. – Vi ønsket å få dem til å kjenne litt på kroppen hvordan det oppleves å leve i et standssamfunn og hvorfor dette var en sentral årsak til at det ble revolusjon i Frankrike i 1789, forteller lærerne Margitta og Maria. – Forhåpentligvis kunne vi gjøre det litt mer reelt og forståelig for elevene våre.
De latet nemlig som rektor hadde innført en ny eliteelev-ordning på skolen hvor tre elever i hver klasse fikk særskilte rettigheter på bekostning av de andre elevene. Blant annet fikk de full tilgang til mac og mobil, de kunne kommandere medelevene til å gjøre ulike oppgaver, gi anmerkninger og karaktersette innleveringene deres.
Tre kommentarer fra ikke-eliten får godt fram hvilke følelser de satt med underveis:
“Når brevet ble lest opp trodde jeg ikke helt på det først. Jeg tenkte at det var skikkelig urettferdig at noen elever skulle få være favoritter. I timen ble jeg irritert når jeg ble fortalt at jeg ikke kunne sitte på stolen min, måtte gjøre andre sine oppgaver, og ikke si og gjøre hva jeg ville. Jeg kjente på en stor frustrasjon, og jeg likte det ikke.”
“Det var grusomt å se på de andre når de fikk kake, og jeg ble sur og sjokkert når de fikk mobil og macene i timen når vi måtte jobbe.”
“Hvis det hadde vært som dette hver dag på skolen, hadde jeg ikke hatt lyst til å komme. Jeg hadde følt meg urettferdig behandlet, og mindre likt enn visse andre.”
– Elevene kjente nok litt på urettferdigheten underveis, selv om mange også var skeptiske til om ordningen faktisk var reel. Det som virkelig tok av var da vi fant fram en kake, og sa at den skulle deles rettferdig. Rettferdig fordeling vil jo i dette standssamfunnet si at privilegiumseleven får halve kaken, de to eliteelevene får så de neste 25 %, og de 23 resterende elevene må dele siste del. Flere elever har kommentert at det absolutt verste med timen var når en elev satt og spiste en halv kake alene når deres kakestykke var på 1×1 cm.
Lærerne tror at timen fikk fram selve poenget, og at standssamfunnet som bakgrunnsteppe for revolusjonen sitter ganske godt. – Elevene sa jo at de hadde protestert høylytt om dette hadde vært realiteten på skolen, og de skjønte godt hvorfor folk kjempet for en endring i Frankrike. Vi har i undervisningen om sentrale prinsippet som maktfordeling, folkesuverenitet og ytringsfrihet i etterkant trukket fram eksperimentet fra klasserommet, og vi opplever at de nikker gjenkjennelig når vi nevner kaken.
For som det ble sagt av en annen elev: – Heldigvis så var det bare en sånn test for å føle misunnelse for sånn så det var før i tiden i Frankrike.
Se video av eksperimentet nedenfor.
– Eg var ganske sint heile timen, er en av kommentarene lærerne på 8. trinn har fått i etterkant av en samfunnsfagstime i begynnelsen av oktober. For da den franske revolusjon stod på programmet ble begge klassene utsatt for et sosialt eksperiment. – Vi ønsket å få dem til å kjenne litt på kroppen hvordan det oppleves å leve i et standssamfunn og hvorfor dette var en sentral årsak til at det ble revolusjon i Frankrike i 1789, forteller lærerne Margitta og Maria. – Forhåpentligvis kunne vi gjøre det litt mer reelt og forståelig for elevene våre.
De latet nemlig som rektor hadde innført en ny eliteelev-ordning på skolen hvor tre elever i hver klasse fikk særskilte rettigheter på bekostning av de andre elevene. Blant annet fikk de full tilgang til mac og mobil, de kunne kommandere medelevene til å gjøre ulike oppgaver, gi anmerkninger og karaktersette innleveringene deres.
Tre kommentarer fra ikke-eliten får godt fram hvilke følelser de satt med underveis:
“Når brevet ble lest opp trodde jeg ikke helt på det først. Jeg tenkte at det var skikkelig urettferdig at noen elever skulle få være favoritter. I timen ble jeg irritert når jeg ble fortalt at jeg ikke kunne sitte på stolen min, måtte gjøre andre sine oppgaver, og ikke si og gjøre hva jeg ville. Jeg kjente på en stor frustrasjon, og jeg likte det ikke.”
“Det var grusomt å se på de andre når de fikk kake, og jeg ble sur og sjokkert når de fikk mobil og macene i timen når vi måtte jobbe.”
“Hvis det hadde vært som dette hver dag på skolen, hadde jeg ikke hatt lyst til å komme. Jeg hadde følt meg urettferdig behandlet, og mindre likt enn visse andre.”
– Elevene kjente nok litt på urettferdigheten underveis, selv om mange også var skeptiske til om ordningen faktisk var reel. Det som virkelig tok av var da vi fant fram en kake, og sa at den skulle deles rettferdig. Rettferdig fordeling vil jo i dette standssamfunnet si at privilegiumseleven får halve kaken, de to eliteelevene får så de neste 25 %, og de 23 resterende elevene må dele siste del. Flere elever har kommentert at det absolutt verste med timen var når en elev satt og spiste en halv kake alene når deres kakestykke var på 1×1 cm.
Lærerne tror at timen fikk fram selve poenget, og at standssamfunnet som bakgrunnsteppe for revolusjonen sitter ganske godt. – Elevene sa jo at de hadde protestert høylytt om dette hadde vært realiteten på skolen, og de skjønte godt hvorfor folk kjempet for en endring i Frankrike. Vi har i undervisningen om sentrale prinsippet som maktfordeling, folkesuverenitet og ytringsfrihet i etterkant trukket fram eksperimentet fra klasserommet, og vi opplever at de nikker gjenkjennelig når vi nevner kaken.
For som det ble sagt av en annen elev: – Heldigvis så var det bare en sånn test for å føle misunnelse for sånn så det var før i tiden i Frankrike.
Se video av eksperimentet nedenfor.
– Eg var ganske sint heile timen, er en av kommentarene lærerne på 8. trinn har fått i etterkant av en samfunnsfagstime i begynnelsen av oktober. For da den franske revolusjon stod på programmet ble begge klassene utsatt for et sosialt eksperiment. – Vi ønsket å få dem til å kjenne litt på kroppen hvordan det oppleves å leve i et standssamfunn og hvorfor dette var en sentral årsak til at det ble revolusjon i Frankrike i 1789, forteller lærerne Margitta og Maria. – Forhåpentligvis kunne vi gjøre det litt mer reelt og forståelig for elevene våre.
De latet nemlig som rektor hadde innført en ny eliteelev-ordning på skolen hvor tre elever i hver klasse fikk særskilte rettigheter på bekostning av de andre elevene. Blant annet fikk de full tilgang til mac og mobil, de kunne kommandere medelevene til å gjøre ulike oppgaver, gi anmerkninger og karaktersette innleveringene deres.
Tre kommentarer fra ikke-eliten får godt fram hvilke følelser de satt med underveis:
“Når brevet ble lest opp trodde jeg ikke helt på det først. Jeg tenkte at det var skikkelig urettferdig at noen elever skulle få være favoritter. I timen ble jeg irritert når jeg ble fortalt at jeg ikke kunne sitte på stolen min, måtte gjøre andre sine oppgaver, og ikke si og gjøre hva jeg ville. Jeg kjente på en stor frustrasjon, og jeg likte det ikke.”
“Det var grusomt å se på de andre når de fikk kake, og jeg ble sur og sjokkert når de fikk mobil og macene i timen når vi måtte jobbe.”
“Hvis det hadde vært som dette hver dag på skolen, hadde jeg ikke hatt lyst til å komme. Jeg hadde følt meg urettferdig behandlet, og mindre likt enn visse andre.”
– Elevene kjente nok litt på urettferdigheten underveis, selv om mange også var skeptiske til om ordningen faktisk var reel. Det som virkelig tok av var da vi fant fram en kake, og sa at den skulle deles rettferdig. Rettferdig fordeling vil jo i dette standssamfunnet si at privilegiumseleven får halve kaken, de to eliteelevene får så de neste 25 %, og de 23 resterende elevene må dele siste del. Flere elever har kommentert at det absolutt verste med timen var når en elev satt og spiste en halv kake alene når deres kakestykke var på 1×1 cm.
Lærerne tror at timen fikk fram selve poenget, og at standssamfunnet som bakgrunnsteppe for revolusjonen sitter ganske godt. – Elevene sa jo at de hadde protestert høylytt om dette hadde vært realiteten på skolen, og de skjønte godt hvorfor folk kjempet for en endring i Frankrike. Vi har i undervisningen om sentrale prinsippet som maktfordeling, folkesuverenitet og ytringsfrihet i etterkant trukket fram eksperimentet fra klasserommet, og vi opplever at de nikker gjenkjennelig når vi nevner kaken.
For som det ble sagt av en annen elev: – Heldigvis så var det bare en sånn test for å føle misunnelse for sånn så det var før i tiden i Frankrike.
Se video av eksperimentet nedenfor.
– Eg var ganske sint heile timen, er en av kommentarene lærerne på 8. trinn har fått i etterkant av en samfunnsfagstime i begynnelsen av oktober. For da den franske revolusjon stod på programmet ble begge klassene utsatt for et sosialt eksperiment. – Vi ønsket å få dem til å kjenne litt på kroppen hvordan det oppleves å leve i et standssamfunn og hvorfor dette var en sentral årsak til at det ble revolusjon i Frankrike i 1789, forteller lærerne Margitta og Maria. – Forhåpentligvis kunne vi gjøre det litt mer reelt og forståelig for elevene våre.
De latet nemlig som rektor hadde innført en ny eliteelev-ordning på skolen hvor tre elever i hver klasse fikk særskilte rettigheter på bekostning av de andre elevene. Blant annet fikk de full tilgang til mac og mobil, de kunne kommandere medelevene til å gjøre ulike oppgaver, gi anmerkninger og karaktersette innleveringene deres.
Tre kommentarer fra ikke-eliten får godt fram hvilke følelser de satt med underveis:
“Når brevet ble lest opp trodde jeg ikke helt på det først. Jeg tenkte at det var skikkelig urettferdig at noen elever skulle få være favoritter. I timen ble jeg irritert når jeg ble fortalt at jeg ikke kunne sitte på stolen min, måtte gjøre andre sine oppgaver, og ikke si og gjøre hva jeg ville. Jeg kjente på en stor frustrasjon, og jeg likte det ikke.”
“Det var grusomt å se på de andre når de fikk kake, og jeg ble sur og sjokkert når de fikk mobil og macene i timen når vi måtte jobbe.”
“Hvis det hadde vært som dette hver dag på skolen, hadde jeg ikke hatt lyst til å komme. Jeg hadde følt meg urettferdig behandlet, og mindre likt enn visse andre.”
– Elevene kjente nok litt på urettferdigheten underveis, selv om mange også var skeptiske til om ordningen faktisk var reel. Det som virkelig tok av var da vi fant fram en kake, og sa at den skulle deles rettferdig. Rettferdig fordeling vil jo i dette standssamfunnet si at privilegiumseleven får halve kaken, de to eliteelevene får så de neste 25 %, og de 23 resterende elevene må dele siste del. Flere elever har kommentert at det absolutt verste med timen var når en elev satt og spiste en halv kake alene når deres kakestykke var på 1×1 cm.
Lærerne tror at timen fikk fram selve poenget, og at standssamfunnet som bakgrunnsteppe for revolusjonen sitter ganske godt. – Elevene sa jo at de hadde protestert høylytt om dette hadde vært realiteten på skolen, og de skjønte godt hvorfor folk kjempet for en endring i Frankrike. Vi har i undervisningen om sentrale prinsippet som maktfordeling, folkesuverenitet og ytringsfrihet i etterkant trukket fram eksperimentet fra klasserommet, og vi opplever at de nikker gjenkjennelig når vi nevner kaken.
For som det ble sagt av en annen elev: – Heldigvis så var det bare en sånn test for å føle misunnelse for sånn så det var før i tiden i Frankrike.
Se video av eksperimentet nedenfor.
– Eg var ganske sint heile timen, er en av kommentarene lærerne på 8. trinn har fått i etterkant av en samfunnsfagstime i begynnelsen av oktober. For da den franske revolusjon stod på programmet ble begge klassene utsatt for et sosialt eksperiment. – Vi ønsket å få dem til å kjenne litt på kroppen hvordan det oppleves å leve i et standssamfunn og hvorfor dette var en sentral årsak til at det ble revolusjon i Frankrike i 1789, forteller lærerne Margitta og Maria. – Forhåpentligvis kunne vi gjøre det litt mer reelt og forståelig for elevene våre.
De latet nemlig som rektor hadde innført en ny eliteelev-ordning på skolen hvor tre elever i hver klasse fikk særskilte rettigheter på bekostning av de andre elevene. Blant annet fikk de full tilgang til mac og mobil, de kunne kommandere medelevene til å gjøre ulike oppgaver, gi anmerkninger og karaktersette innleveringene deres.
Tre kommentarer fra ikke-eliten får godt fram hvilke følelser de satt med underveis:
“Når brevet ble lest opp trodde jeg ikke helt på det først. Jeg tenkte at det var skikkelig urettferdig at noen elever skulle få være favoritter. I timen ble jeg irritert når jeg ble fortalt at jeg ikke kunne sitte på stolen min, måtte gjøre andre sine oppgaver, og ikke si og gjøre hva jeg ville. Jeg kjente på en stor frustrasjon, og jeg likte det ikke.”
“Det var grusomt å se på de andre når de fikk kake, og jeg ble sur og sjokkert når de fikk mobil og macene i timen når vi måtte jobbe.”
“Hvis det hadde vært som dette hver dag på skolen, hadde jeg ikke hatt lyst til å komme. Jeg hadde følt meg urettferdig behandlet, og mindre likt enn visse andre.”
– Elevene kjente nok litt på urettferdigheten underveis, selv om mange også var skeptiske til om ordningen faktisk var reel. Det som virkelig tok av var da vi fant fram en kake, og sa at den skulle deles rettferdig. Rettferdig fordeling vil jo i dette standssamfunnet si at privilegiumseleven får halve kaken, de to eliteelevene får så de neste 25 %, og de 23 resterende elevene må dele siste del. Flere elever har kommentert at det absolutt verste med timen var når en elev satt og spiste en halv kake alene når deres kakestykke var på 1×1 cm.
Lærerne tror at timen fikk fram selve poenget, og at standssamfunnet som bakgrunnsteppe for revolusjonen sitter ganske godt. – Elevene sa jo at de hadde protestert høylytt om dette hadde vært realiteten på skolen, og de skjønte godt hvorfor folk kjempet for en endring i Frankrike. Vi har i undervisningen om sentrale prinsippet som maktfordeling, folkesuverenitet og ytringsfrihet i etterkant trukket fram eksperimentet fra klasserommet, og vi opplever at de nikker gjenkjennelig når vi nevner kaken.
For som det ble sagt av en annen elev: – Heldigvis så var det bare en sånn test for å føle misunnelse for sånn så det var før i tiden i Frankrike.
Se video av eksperimentet nedenfor.
– Eg var ganske sint heile timen, er en av kommentarene lærerne på 8. trinn har fått i etterkant av en samfunnsfagstime i begynnelsen av oktober. For da den franske revolusjon stod på programmet ble begge klassene utsatt for et sosialt eksperiment. – Vi ønsket å få dem til å kjenne litt på kroppen hvordan det oppleves å leve i et standssamfunn og hvorfor dette var en sentral årsak til at det ble revolusjon i Frankrike i 1789, forteller lærerne Margitta og Maria. – Forhåpentligvis kunne vi gjøre det litt mer reelt og forståelig for elevene våre.
De latet nemlig som rektor hadde innført en ny eliteelev-ordning på skolen hvor tre elever i hver klasse fikk særskilte rettigheter på bekostning av de andre elevene. Blant annet fikk de full tilgang til mac og mobil, de kunne kommandere medelevene til å gjøre ulike oppgaver, gi anmerkninger og karaktersette innleveringene deres.
Tre kommentarer fra ikke-eliten får godt fram hvilke følelser de satt med underveis:
“Når brevet ble lest opp trodde jeg ikke helt på det først. Jeg tenkte at det var skikkelig urettferdig at noen elever skulle få være favoritter. I timen ble jeg irritert når jeg ble fortalt at jeg ikke kunne sitte på stolen min, måtte gjøre andre sine oppgaver, og ikke si og gjøre hva jeg ville. Jeg kjente på en stor frustrasjon, og jeg likte det ikke.”
“Det var grusomt å se på de andre når de fikk kake, og jeg ble sur og sjokkert når de fikk mobil og macene i timen når vi måtte jobbe.”
“Hvis det hadde vært som dette hver dag på skolen, hadde jeg ikke hatt lyst til å komme. Jeg hadde følt meg urettferdig behandlet, og mindre likt enn visse andre.”
– Elevene kjente nok litt på urettferdigheten underveis, selv om mange også var skeptiske til om ordningen faktisk var reel. Det som virkelig tok av var da vi fant fram en kake, og sa at den skulle deles rettferdig. Rettferdig fordeling vil jo i dette standssamfunnet si at privilegiumseleven får halve kaken, de to eliteelevene får så de neste 25 %, og de 23 resterende elevene må dele siste del. Flere elever har kommentert at det absolutt verste med timen var når en elev satt og spiste en halv kake alene når deres kakestykke var på 1×1 cm.
Lærerne tror at timen fikk fram selve poenget, og at standssamfunnet som bakgrunnsteppe for revolusjonen sitter ganske godt. – Elevene sa jo at de hadde protestert høylytt om dette hadde vært realiteten på skolen, og de skjønte godt hvorfor folk kjempet for en endring i Frankrike. Vi har i undervisningen om sentrale prinsippet som maktfordeling, folkesuverenitet og ytringsfrihet i etterkant trukket fram eksperimentet fra klasserommet, og vi opplever at de nikker gjenkjennelig når vi nevner kaken.
For som det ble sagt av en annen elev: – Heldigvis så var det bare en sånn test for å føle misunnelse for sånn så det var før i tiden i Frankrike.
Se video av eksperimentet nedenfor.
– Eg var ganske sint heile timen, er en av kommentarene lærerne på 8. trinn har fått i etterkant av en samfunnsfagstime i begynnelsen av oktober. For da den franske revolusjon stod på programmet ble begge klassene utsatt for et sosialt eksperiment. – Vi ønsket å få dem til å kjenne litt på kroppen hvordan det oppleves å leve i et standssamfunn og hvorfor dette var en sentral årsak til at det ble revolusjon i Frankrike i 1789, forteller lærerne Margitta og Maria. – Forhåpentligvis kunne vi gjøre det litt mer reelt og forståelig for elevene våre.
De latet nemlig som rektor hadde innført en ny eliteelev-ordning på skolen hvor tre elever i hver klasse fikk særskilte rettigheter på bekostning av de andre elevene. Blant annet fikk de full tilgang til mac og mobil, de kunne kommandere medelevene til å gjøre ulike oppgaver, gi anmerkninger og karaktersette innleveringene deres.
Tre kommentarer fra ikke-eliten får godt fram hvilke følelser de satt med underveis:
“Når brevet ble lest opp trodde jeg ikke helt på det først. Jeg tenkte at det var skikkelig urettferdig at noen elever skulle få være favoritter. I timen ble jeg irritert når jeg ble fortalt at jeg ikke kunne sitte på stolen min, måtte gjøre andre sine oppgaver, og ikke si og gjøre hva jeg ville. Jeg kjente på en stor frustrasjon, og jeg likte det ikke.”
“Det var grusomt å se på de andre når de fikk kake, og jeg ble sur og sjokkert når de fikk mobil og macene i timen når vi måtte jobbe.”
“Hvis det hadde vært som dette hver dag på skolen, hadde jeg ikke hatt lyst til å komme. Jeg hadde følt meg urettferdig behandlet, og mindre likt enn visse andre.”
– Elevene kjente nok litt på urettferdigheten underveis, selv om mange også var skeptiske til om ordningen faktisk var reel. Det som virkelig tok av var da vi fant fram en kake, og sa at den skulle deles rettferdig. Rettferdig fordeling vil jo i dette standssamfunnet si at privilegiumseleven får halve kaken, de to eliteelevene får så de neste 25 %, og de 23 resterende elevene må dele siste del. Flere elever har kommentert at det absolutt verste med timen var når en elev satt og spiste en halv kake alene når deres kakestykke var på 1×1 cm.
Lærerne tror at timen fikk fram selve poenget, og at standssamfunnet som bakgrunnsteppe for revolusjonen sitter ganske godt. – Elevene sa jo at de hadde protestert høylytt om dette hadde vært realiteten på skolen, og de skjønte godt hvorfor folk kjempet for en endring i Frankrike. Vi har i undervisningen om sentrale prinsippet som maktfordeling, folkesuverenitet og ytringsfrihet i etterkant trukket fram eksperimentet fra klasserommet, og vi opplever at de nikker gjenkjennelig når vi nevner kaken.
For som det ble sagt av en annen elev: – Heldigvis så var det bare en sånn test for å føle misunnelse for sånn så det var før i tiden i Frankrike.
Se video av eksperimentet nedenfor.
– Eg var ganske sint heile timen, er en av kommentarene lærerne på 8. trinn har fått i etterkant av en samfunnsfagstime i begynnelsen av oktober. For da den franske revolusjon stod på programmet ble begge klassene utsatt for et sosialt eksperiment. – Vi ønsket å få dem til å kjenne litt på kroppen hvordan det oppleves å leve i et standssamfunn og hvorfor dette var en sentral årsak til at det ble revolusjon i Frankrike i 1789, forteller lærerne Margitta og Maria. – Forhåpentligvis kunne vi gjøre det litt mer reelt og forståelig for elevene våre.
De latet nemlig som rektor hadde innført en ny eliteelev-ordning på skolen hvor tre elever i hver klasse fikk særskilte rettigheter på bekostning av de andre elevene. Blant annet fikk de full tilgang til mac og mobil, de kunne kommandere medelevene til å gjøre ulike oppgaver, gi anmerkninger og karaktersette innleveringene deres.
Tre kommentarer fra ikke-eliten får godt fram hvilke følelser de satt med underveis:
“Når brevet ble lest opp trodde jeg ikke helt på det først. Jeg tenkte at det var skikkelig urettferdig at noen elever skulle få være favoritter. I timen ble jeg irritert når jeg ble fortalt at jeg ikke kunne sitte på stolen min, måtte gjøre andre sine oppgaver, og ikke si og gjøre hva jeg ville. Jeg kjente på en stor frustrasjon, og jeg likte det ikke.”
“Det var grusomt å se på de andre når de fikk kake, og jeg ble sur og sjokkert når de fikk mobil og macene i timen når vi måtte jobbe.”
“Hvis det hadde vært som dette hver dag på skolen, hadde jeg ikke hatt lyst til å komme. Jeg hadde følt meg urettferdig behandlet, og mindre likt enn visse andre.”
– Elevene kjente nok litt på urettferdigheten underveis, selv om mange også var skeptiske til om ordningen faktisk var reel. Det som virkelig tok av var da vi fant fram en kake, og sa at den skulle deles rettferdig. Rettferdig fordeling vil jo i dette standssamfunnet si at privilegiumseleven får halve kaken, de to eliteelevene får så de neste 25 %, og de 23 resterende elevene må dele siste del. Flere elever har kommentert at det absolutt verste med timen var når en elev satt og spiste en halv kake alene når deres kakestykke var på 1×1 cm.
Lærerne tror at timen fikk fram selve poenget, og at standssamfunnet som bakgrunnsteppe for revolusjonen sitter ganske godt. – Elevene sa jo at de hadde protestert høylytt om dette hadde vært realiteten på skolen, og de skjønte godt hvorfor folk kjempet for en endring i Frankrike. Vi har i undervisningen om sentrale prinsippet som maktfordeling, folkesuverenitet og ytringsfrihet i etterkant trukket fram eksperimentet fra klasserommet, og vi opplever at de nikker gjenkjennelig når vi nevner kaken.
For som det ble sagt av en annen elev: – Heldigvis så var det bare en sånn test for å føle misunnelse for sånn så det var før i tiden i Frankrike.
Se video av eksperimentet nedenfor.
